DAN-GRADERING I BODØ

Klubbleder Alf Birger Rostad har vært på farten i judoens tjeneste nesten hver eneste helg i høst. 2. november var han i Bodø i egenskap av regionsensor Midt-Norge og skulle forestå dan-gradering sammen med Ronald Guttormsen, regionsensor Nord-Norge. Her kommer Alf Birgers beretning fra Bodø:

Er graderinger nødvendig?

I alle livets henseende og i all individuell utvikling har vi eksamener og tester for å avklare om man har nådd et ønsket nivå. En gradering i Judo er en prøve som tester flere ferdigheter. Den er et verktøy for å vise om man har det ønskede volumet av teknikker, oppnådd den ønskede kvaliteten og dynamikken på teknikkene og bevegelsene, den metodiske tilnærmingen sammen med en helhetlig Judoforståelse. Graderingen tar også sikte på å oppnå utvikling og samtidig definere neste aktuelle mål.

En prøve vil være stimulerende i forhold til læringsprosessen, både for utøveren, men også for instruktøren og treneren.  Den er en hjelp til å vurdere utviklingen og utøvelsen i tiden mellom graderingene. Samtidig vil prøven virke stimulerende og være et bidrag til å nå målene.

Det var fire kandidater som framstilte seg for Dan-gradering i Bodø Judoklubbs nyrenoverte lokaler. Lørdagen i Bodø var grå, kjølig og vindfull. Bodø-væringer er ikke ukjent med nordavind og at den gjerne blåser fra alle kanter. Sensorene var to av Dan-kommisjonens medlemmer: Ronald Guttormsen, regionsensor Nord-Norge og Alf Birger Rostad, regionsensor Midt-Norge.

Kandidatene var Hanne Myrnes (1. Dan) Bodø Judo Club, Ole Johnny Pettersen (1. Dan) og Thomas Grønfjell (1. Dan) begge fra I.L Stålkameratene/Mo i Rana. Thomas er for øvrig emmigrant fra Oslo Judoklubb. Alle disse skulle framstille seg til 2. Dan. Dagens siste kandidat og den eneste som skulle gradere til 3. Dan var Espen Tangen fra Tromsø Judoklubb. Oppi dette må også nevnes Øystein Wessel Kalvå, 15 år, som var uke både for Hanne og Espen. All honnør til ham for hans vilje til å stille opp og ikke minst for den flotte innsatsen. Den sto det respekt av. Å være med i forberedelsene sammen med Dan-graderte som trener for høgere dan-grader er en genuin læringssituasjon for en 2. Kyu.  Dette er en boost for egen forståelse og utvikling. Dette er en erfaring som flere unge burde få sjansen til å ta del i.

Det skal innrømmes at det var en stram time- og framdriftsplan for graderingen. For å effektivisere gjennomføringen viste alle kandidatene sine kataer som en egen bolk. Vi brukte samme metode for Go kyo, ne waza, fordypninger osv. Vi tror denne måten å gjennomføre graderingen på, med kandidater som hadde anledning til å ta seg inn igjen etter å ha vist sine teknikker for så å vise neste del av graderingspensumet effektiviserte hele programmet for hele dagen. Dette gjorde det mulig å gjennomføre vurderingen på fem timer.

Det ble uttalt i forkant av graderingen at sensorenes oppgave skulle være å kvalitetssikre kandidatenes Judo og at den skulle være i tråd med Judoforbundets graderingskrav basert på Go kyo og Kodokan-framførelse.

Etter en intens økt både for kandidatene, men også for sensorene trakk disse seg tilbake for å sammenholde sine notater og observasjoner. Etter tjue minutter rådføring kom sensorene til slutningen om at alle kandidatene hadde bestått sine prøver.

I tilbakemeldingen valgte sensorene å fokusere på hver enkelt kandidats styrker i graderingen. I forkant av evalueringen ble det uttalt fra sensorhold at av Judoens fire pilarer hadde kandidatene vist sitt nivå i forhold til fysisk utdanning og utvikling. For den nysgjerrige er de tre øvrige pilarene: Judosporten, den ubevæpnede kamp og Judoens filosofi som griper inn overalt. Man skal ha som retningssnor at den beste trening for Judo er Judo. Samkjøring og harmonisering mellom utøverne i bevegelse over tid er nødvendig for å kunne utføre teknikkene på en god måte, men også for å lære mest og best. Det vil alltid være synlig og avslørende om dette ikke er arbeidet godt nok med.
Flere bilder her