GRADERINGSTRENING I EIENDOMSMEGLER 1-HALLEN

Av Alf Birger Rostad Det var syv utøvere (Leif, Farhad, Anne, Thomas, Espen, Ragnhild og Ingebjørg) som møtte til graderingstrening denne formiddagen lørdag 9. mai. Søstrene Ragnhild og Ingebjørg har jobbet med sin brunbeltegradering over flere måneder og skal opp til sin prøve lørdag 16. mai. Gruppen har trent judo fra 10-20 år og skal ha et solid grunnlag for å ta med seg impulsene fra denne dagen til treningen fram til dan-graderingen i november.

Samlet for graderingstrening 9. mai.

Samlet for graderingstrening 9. mai.

Utøverne kommer fra ulike klubber og kulturer, der det har vært fokus på ulik metodikk for innlæring. Et par av utøverne har trent utelukkende kamporientert judo, som krever at de konverterer sine teknikker. Det er en forståelse om at det er lettere å lære seg kamporienterte teknikker om man har fått innføring i klassisk Kodokan-Judo. Det kreves noe større arbeid å gå den andre veien, fra å ha trent utelukkende kampteknikker for så å lære skoleteknikkene. Gruppemedlemmene har hatt en innlæring i spennet fra stillestående, til Kodokan til kampteknisk  innlæring. Det er et ganske stort sprang. Å vise teknikkene i bevegelse istedenfor i stillestående krever mye trening og ikke minst tenkning omkring tekniske løsninger. I gruppa var det mye kunnskap og ikke minst innsikt i judoens irrganger. De bidro med flotte innspill til avklaringer og spørsmål til utgreiing. Jeg skal ikke i denne delen gi noen råd, de kommer lenger ned i artikkelen. Men, jeg vil ønske dere alle lykke til med graderingsarbeidet.

En teoretisk gjennomgang hører også med.

En teoretisk gjennomgang hører også med.

Det er en observasjon og innsikt at mange utøvere, både kyu- og dan-graderte, er for dårlig som uke. Uke opptrer ofte som om man skal motstå teknikkene. Resultatet blir da at uke hindrer tori, som igjen får dårlig utøvelse av sine teknikker. Samarbeidet mellom utøverne blir dårlig og teknikkene likedan. Det verste er likevel at man da viser at man ikke har forstått teknikkenes fysikk og dynamikk. I realiteten bør dette føre til at kandidaten stryker. Fordi alt i judo, så vel i tachi- som i ne- waza handler om balansebrudd og timing. Dette er observasjonen gjennom mange år. Alle må bli mer bevisst på det absolutt viktigste premisset i forbindelse med skaping av ubalanse. Hadde vi arbeidet godt med å forstå prinsippene i Judo i forhold til kuzushi, ville vi forbedret kasteteknikkene våre og fått mer vellykkede gjennomføringer i så vel randori som shiai og til gradering. Ved å fokusere på kuzushi vil man bli i bedre stand til å analysere situasjoner og forbedre egne teknikker. Erkjennelsen leder til et økt fokus på kuzushi også i graderingstreningen. Observasjoner og vektlegging på balanse og ubalanse bidrar nesten alltid til å løse utøverens utfordringer. Det er en betingelse for tilnærmingen at man lærer de grunnleggende prinsippene i judo. Utøveren må inspireres til å holde fokus på de sentrale elementene. Graderingstrening. Hva er det? Kort sammenfattet er det en gjennomgang av hvordan en gradering skal gjennomføres og hva som kreves fra kandidatenes side for at det skal bli en suksessfull gradering. Hovedtemaet er hvordan man framstiller seg til gradering. Om man i utgangspunktet ikke går til forberedelsene til gradering med ydmykhet, bør man finne denne posisjonen underveis. Uten å være spørrende og undrende vil man heller ikke forbedre og utvikle teknikkene sine. Alle som skal forberede seg til dan-gradering vil på et tidspunkt erkjenne at det er tidkrevende og at det krever både blod, svette og om ikke tårer, så i alle fall slit.

De ulike fasene i en kasteutførelse krever også teoretisk forståelse.

De ulike fasene i en kasteutførelse krever også teoretisk forståelse.

«Ser den i stor grad fullkomne seg selv om feilbarlig, blir hans brukbarhet aldri foreldet. Ser det rikt utrustede seg selv som tom, blir hans brukbarhet aldri uttømt. Et sånt menneske er svært rakrygget, men oppfattes som bøyelig. Et sånt menneske er svært klok, men synes å ha liten kunnskap. Et sånt menneske er en god taler, men likner likevel en stammende». Laozi (6. århundre f.v.t.) Graderingstreningens sentrale element kan summeres i kuzushi. For uten kuzushi ingen teknikk og heller ingen forståelse hos kandidaten for hva som kreves for en god utførelse. Noen vil nok da spørre seg: hva så med tsukuri og tai sabaki? For å forklare disse enkelthetene kan det være god metodikk å fragmentere framstillingen. Som demonstrasjon kan man nok vise disse elementene hver for seg. I realiteten vil dette henge i hop i utførelsen. Det tekniske programmet må gjerne forstås som noe kata-likt. I sum handler graderinga om et volum av teknikker, kodokan utøvelse og forståelse, prinsipper, eksplisitt forståelse for bevegelse, kuzushi, tsukuri, tai sabaki, samarbeid og harmonisering. I min forstand er ikke gradering hverken en shiai, eller en randori fordi kandidaten skal vise sine teknikker og sin forståelse. Ved å avkle egne teknikker blir de sårbare for kritikk. De viktige elementene som viser teknisk innsikt og forståelse forsvinner ofte i en randori-lik gjennomføring. Derfor vil kandidatene måtte forklare sin judo, både teknisk og muntlig.

Kjernebegreper: Tsukuri, kuzushi, tai sabaki, kake, nage og kime.

Kjernebegreper: Tsukuri, kuzushi, tai sabaki, kake, nage og kime.

Hovedelementene i programmet.

  • Kodokan historikk.
  • Ju.
  • Shintai.
  • Kuzushi.
    • Ukes ubalanse
    • Hvorfor forsømmer så mange judokas balanse?
    • Hvordan løses problemet?
    • Problemet må identifiseres.
  • Årsaker til utilstrekkelig ubalanse
    • For dårlig kuzushi. Mange årsaker kan identifiseres.
      • hos instruktøren
      • instruksjonsmetoden
      • hos uke eller
      • hos tori
      • feil utøvelse av teknikk
  • Tori er årsaken
    • Utfordringen ligger hos tori.
  • Uke er årsaken
  • Uke har en viktig rolle.
    • Hvis uke endrer premissene for kastretning underveis, er dette et signal om felles manglende forståelse hos tori og uke.
  • Instruktøren er årsaken
    • Lykkes ikke til tross for mye feilretting.
  • Metoden er årsaken
    • Gode metoder for videre trening
  • Analyse og feilretting
    • Individuell veiledning
    • Utilstrekkelig kuzushi er ofte en årsak
    • Hikite og tsurite
  • Individuell instruksjon
    • Er problemet forårsaket av studenten selv, er individuell instruksjon løsningen.
    • Dette fører ofte til en overraskende rask forbedring.
    • Involvere utøveren i analysen.
  • Instruksjon til uke
    • Se på virkningen av ukes utøvelse.
  • Undervisning metodikk. Tilrettelegging.
  • Instruere kuzushi
    • Flere aspekter er knyttet til kuzushi er tatt med tidligere.
    • Instruksjon med vekt kuzushi forklares for flere teknikker.
    • Gravitasjonspunkt og linje forklares.
  • Timing
    • Feil med kuzushi er relatert til det øyeblikket når studenten begynner med kastteknikken
    • De kan ofte synes å mislykkes på grunn av mangel på kuzushi.
    • Timingen kuzushi, tsukuri og tai sabaki er en utfordring.
  • Instruksjon for uke
    • Trene innganger. Ikke falle. Opprettholde oppreist posisjon.
    • Må trenes i normalfart. Slow motion krever for mye kontroll av tori og uke må unngå å falle i denne fasen.
  • Opprettholde kuzushi
    • Tori må opprettholde kuzushi
  • Tori må bruke eget momentum og tyngdekraft
    • bringe uke i ubalanse krever en kraft som blir påført ham.
    • Uke beveges i en retning til en stilling der han er ute av balanse
  • Tyngdekraften
  • Bruk ukes ubalanse og bevegelse
    • Er ukes kropp allerede i bevegelse eller i en ubalansert holdning.
    • Det er tydelig at på grunn av prinsippet om «Ju» (gi vei) for å gjøre maksimal effektiv bruk av ens fysiske energi («Seiryoku zenyo»), må denne muligheten brukes, når det er mulig.
    • Tori har bare behov å bruke litt kraft eller impuls i retning av ukes bevegelse eller ubalanse.
    • Ved tsukuri, må bevegelsene til uke opprettholdes så mye som mulig.
  • Metode for oppfølging
    • Fotarbeid påvirker graden av kuzushi.
  • Uchi-komi
    • uchi-komi er en viktig trening metode for en kasteteknikk.
    • kuzushi er dessverre ofte neglisjert under uchi-komi.
    • Dette er på grunn av at uchi-komi bare blir en øvelse med mål om å gå inn så mange ganger som mulig i en viss periode.
    • Under uchi-komi, må kuzushi forbli en del av helheten.
  • Nage waza
    • Teknikker i ulike retninger, ulike grupper.
    • Kaeshi waza
    • Renraku waza
  • Ne waza
    • Osae waza
    • Kansetsu waza
    • Shime waza
  • Fordypninger.
  • Konklusjoner
    • At kuzushi er svært viktig.
    • Kuzushi forsømmes hvis det ikke nevnes ofte.
    • Kandidatene må være nøye med kuzushi
    • Ukes rolle er svært viktig. Uke må unngå å skyve eller trekke i motsatt retning, huke seg ned eller vende seg bort. Derfor må instruktøren også gi instruksjoner til UKE.
    • Opprettholde kuzushi, ved hjelp av egen kropps momentum, egen kroppsvekt og ubalanse og ukes bevegelse, er aspekter som utøverne må trene for å lære å bruke kuzushi effektivt.
    • Ved uchi-komi, må kuzushi trenes og være en del av helheten.
    • Hvis det neglisjeres, innarbeider utøveren en vane for å prøve å utføre kast uten kuzushi også under randori og shiai.

Er alle utøvere/motstandere/kandidater for gradering absolutt like sterke? Neppe. Derfor Jû.

  1. Jû.
    1. Hovedforskjellen mellom Kodokan Judo og Jujitsu kan kanskje oppsummeres ved at det har hevet begrepet kampform som kunst opp til et prinsipp.
    2. Maksimum effekt av tanke og kropp
      1. Man må trene kroppen og kultivere tanken
      2. Å trene både angrep og forsvar gjør at man mestrer prinsippet
    3. Dette leder til læringen og slagordene
      1. Maksimal effekt med minimum anstrengelse og
      2. Gjensidig helse og utbytte
    4. Disse elementene knyttes til forklares og generaliseres til Jû-prinsippet.
    5. Hva er så meningen og effekten av mildhet (gentleness) eller å gi etter (giving way).
      1. Vi måler en persons styrke i enheter på en.
        1. Motstanderen har en styrke på 10 enheter
        2. Jeg har en styrke på 7 enheter.
      2. Hvis han bruker all sin kraft på å skyve meg vil han klare det.
      3. Istedenfor å stå imot gir jeg etter like mye som han har skjøvet samtidig som jeg opprettholder balansen. Da vil han lene framover og sånn vil han miste balansen.
        1. Gi etter, men ikke vike.
      4. I den nye posisjonen er han så svak, ikke bare fysisk sett, men fordi han er i en vanskelig posisjon balansemessig sånn at hans reelle styrke nå er kun 3 enheter istedenfor hans normale 10.
      5. Jeg opprettholder min balanse og derved min fulle styrke som er 7 enheter. Med ett er jeg i en overlegen situasjon, og kan overvinne ham ved å bruke bare halvparten av min styrke, dvs. 3,5 enheter mot hans 3 enheter.
      6. Samtidig har jeg 3,5 enheter tilgjengelig til andre oppgaver og formål.
    6. Et prinsipp som dekker hele området, også når motstanderen holder deg fast f.eks. bakfra omkring armene.
      1. Maksimal nytteeffekt av tanke og kropp.
      2. Dette prinsippet styrer alle teknikker i Judo.
    7. De samme prinsippene kan brukes til:
      1. utvikling av kroppen, styrke den, helsemessig og nyttig, etablere fysisk utdanning
      2. utvikling og forbedring av intellektuell og moralsk styrke
      3. forbedring av kosthold, bekledning, hjemmet, sosial omgang, forretningsskikk og gjør dette til et livsstudium.
  1. Samarbeid.
    1. Gradering ved at kandidatene er samkjørte, at de har trent og samarbeidet om å få framstillingen så god som mulig.
    2. Show? I den grad teknisk briljering er show aksepterer jeg begrepet. Men ikke at det går på bekostning av teknisk innhold og utøvernes harmonisering.
    3. Harmoniseringen kommer til uttrykk enten man har brukt tid på treningen, eller man ikke har gjort det. Samkjøring er absolutt nødvendig for god gradering og briljering.
  1. Å skape en teknikk.
    1. Mentalt
    2. tsukuri/tai sabaki (posisjonering. Kan være begge begrepene)
    3. kuzushi (balansebrudd)
    4. tai sabaki (kroppsdreiing)
    5. kake (selve kastutførelsen)
    6. nage (ryggen går i matta)
    7. kime (forsvar/kamp )
  1. Tekniske elementer/Nage waza
    1. Go kyo
  1. Grepsteknikker
    1. Kaste- og grepsteknikker er uatskillelige
    2. Som utøver vil du bare oppnå mestring om du kan bruke bein, armer og hofter på en effektiv måte og kan sette inn konsentrert energi når det er behov.
    3. Som i tachi waza må man også i ne waza være teknisk dyktig og effektiv.
      1. Defensiv aktivitet gir ingen seier.
    4. Hvis en tilnærming feiler, sett den sammen med en annen og forsøk til du mestrer
    5. Gjennomføring av teknikker.
      1. Også i NW har vi forberedende bevegelser og angrep
      2. Dine forberedelser innebærer at du beveger motstanderen i en posisjon som gjør motstanden hans svak. Du må plassere deg selv i den mest fordelaktige posisjonen.
      3. Hvis forberedelsene og angrepet ikke er koordinert vil teknikkene feile.
      4. Du må bruke konsentrert kraft mot de viktige områdene
      5. Du må ikke bli stresset både fysisk og mentalt så dine egne bevegelser blir uten kraft og mål
    6. Du gjør best framgang om du først lærer holdegrepene, så stranguleringer og deretter armbend.
      1. Lær kontrollteknikkene til perfeksjon
      2. Det er stor forskjell på shime- og kansetsu waza når du mangler en god kontroll av holdegrep
    7. Det viktigste når du trener holdegrep er at når du har kommet i tilbakegang, eller har begynt å bruke holdegrep er å benytte og gjennomføre dem grundig og bruke oppfølgingsteknikker. Dette er viktig for framgang.
    8. Utvikling av en myk og sterk kropp er nødvendig for å bli dyktig i NW.

Figur1 Graderingstreningens sentrale element kan summeres i Kuzushi. For uten Kuzushi ingen teknikk og heller ingen forståelse hos individet for hva som gir mulighet til god utøvelse. Noen vil nok da spørre seg: hva så med Tsukuri og Tai sabaki? For å forklare disse enkelthetene kan det være god metodikk å fragmentere framstillingen. Som demonstrasjon kan man nok vise disse elementene hver for seg. Men i utøvelsen henger dette i hop. NOEN TIPS De som har trent judo i mange år kan sikkert være enige om at følgende kan være verdifulle tips å ta med seg i graderingstreningen.

  • Tenk Kodokan tilnærming og klassisk utøvelse.
  • Er du usikker på utøvelse, søk til kataene.
  • Tilstreb en oppreist stil med god balanse i kroppen.
  • Dette gjør at du har oversikt, samtidig som du har maksimal rekkevidde for armer og bein.
  • Gå løst og ledig uten å bruke særlig styrke.
  • Du må utvikle en god shintai og tai sabaki.
  • Blikket styrer bevegelsen. Se i den retningen du skal kaste.
  • Ikke ha stive armer. Det hemmer din egen og treningspartnerens teknikker og utvikling i Judo.
  • Ikke sløs med energien når du trener. Finn et tempo du kan holde over lang tid og som en forberedelse til graderingen.
  • Fullfør teknikkene. Ikke utfør teknikker halvveis.
  • Det er en «kardinalfeil» å kaste i en retning, mens du beveger deg/ser i en annen.
  • Prøv hele tiden nye teknikker og bevegelser for å løse problemer. Det kan være at du oppnår nye og spennende løsninger på noe du tidligere ikke forsto.
  • Gode tekniske ferdigheter fungerer alltid bedre enn styrke.
  • Du må arbeide for å oppnå god pusteteknikk og åndedrett.
  • Se alltid på motstanderen.
  • Ikke kryss bena når du beveger deg.
  • Du skal alltid ha et hensiktsmessig grep.
  • Samarbeid og harmonisering kandidatene mellom er nødvendig for å kunne vise og overbevise graderingskommisjonen.
  • I innarbeidelsen må du bruke mye tankevirksomhet for å løse tekniske utfordringer i overganger og for å lage bru mellom de forskjellige teknikkene og teknikkgruppene.
  • I graderingssituasjonen: et godt råd: Føl, ikke tenk.
  • Fokuset må alltid være balansebrudd.
  • Du må alltid tenke på prinsippet om mest effektiv bruk av energi, selv om du i graderingstreningen og graderingen har mye lettere motstand enn vanlig.
  • Treningssituasjonen er en gjensidighet. Kandidatene må alltid hjelpe hverandre med å utvikle teknikker. Tilpass kraft og motstand både til styrke, teknisk nivå og vekt.
  • Bruk treningstiden til å trene. Juster som følge av hva som skjer. En helhetlig analyse kan du gjøre etter treningen.
  • Du må være innstilt og forberedt på at du må forklare hvorfor du velger de løsningene og utførelsene du har.
  • Går det ikke bra på en treningsøkt, ikke unnskyld deg eller forsøk å bortforklare. Neste trening gir nye muligheter.

Kilde: http://www.judomania.no