Judo, for noen, handler om utenlandsturer. Og spesielt handler det da om den årlige turen til Sundsvall. Helga 13. til 15. januar var det endelig klart for busstur, stevne og treningssamling igjen.
I alle fall handlet det om det for en 12 år gammel gutt i 1988. Han ble intervjuet på TMM lokal-tv, hvorpå han svarte at utenlandsturene var noe av det morsomste med å holde på med judo. Intervjueren ble nok mektig imponert da hun spurte om hvor turene gikk. Svaret var nemlig Sundsvall. Andre steder da? Nei. Bare Sundsvall.
Han er ikke 12 år lengre, men Sundsvall ble det i år også. Og flere med han. Denne gangen var vi helt full buss, 50 stk. Såpass at flere foreldre kjørte bil for å få regnestykket til å gå opp. 17 utøvere fra Levanger, 6 fra Namsos og 20 fra Nidaros reiste over grensa.
I tillegg hadde vi mange foreldre. Og nesten så fikk 1 forelder i minus på tur tilbake. Knut Morten Røstad klarte nemlig ikke å holde igjen da han kjente lukta av tatami, så han lånte Robiel sin drakt for å delta på søndagens treningssamling. Det er noe han finner på 1 gang i året. På randorien gikk det skikkelig skeis, og han fikk et delvis avrevet leddbånd i skuldra. Skikkelig leit, men han ble skikkelig populær for svenskene som hadde idrettsskade-kurs samtidig.
For barna gikk det veldig bra. Alle fikk gått mange kamper, og alle gjorde en formidabel innsats. Det var noe utrolig lange og jevne matcher. På stevnet var det slik at alle aldersklasser har overtid. Aller mest overtid i en enkelt kamp, var det nok Yaroslav som sto for. Hele 7 minutter og 30 sekunder varte kampen! Minst tid, kombinert, sto sannsynligvis Marius Sundby for. Total kamptid 1:42 fordelt på 4 kamper.
Levanger karra med seg mange medaljer også. I Sverige er det andre regler, så der deles ut gull, sølv og bronse i barneklasser i tillegg. For de aller minste er klassene laget slik at alle får medalje uansett.
Verdt å nevne er Bendik Myhrås, som gjorde comeback etter kragebeinsbruddet og knalla inn en førsteplass. Og Bjørnar Bøhn, som begynte på judo i høst, knalla til og slo ut oransje og gulbeltere, og tok gull. Heine Frøseth tok også gull. For første gang på var han ikke i samme klasse som klubbkompisene Werner Skei og Olav Ness. Og det kan han kanskje være glad for. Olav og Werner møtte nemlig en kanonsterk svenske.
På søndag var det som sagt treningssamling med Joakim Dvärby. Da var det helt smekk fullt i dojoen til Sundsvall. Dvärby er en av Sverige’s mest erfarne judo-utøvere, med en 2. plass i Grand Prix i Haag i 2017. Treninga var veldig barnevennlig, 1 teknikk, frigjøring fra mune gatame, og mye randori på slutten.
Dvärby er veldig fin fyr, god med barn, god trener og alltid smilende. Som er veldig flott, ettersom det er som å se en vaskeekte bjørn som har pressa seg inn i en judodrakt. Det er en stor mann vi snakker om, og vår egen Marius Sundby fikk likegodt prøve seg på 2 randori mot han på søndag. Se video i bilde-galleriet!
Og for de som ønsker å se og høre mer Joakim og andre svensker, så kommer Joakim til å holde treningssamlinga på Åpent TM 27. april.
Levanger Judo og BJJ 