HUMANISTISKE KONFIRMANTER PÅ MATTA

Av Alf Birger Rostad
Årets første arrangement i EiendomsMegler 1- hallen, Judohallen i Levanger, var lørdag 4. januar. Treffene med de humanistiske konfirmantene er tidligere gjennomført i de forskjellige lokalene klubben har hatt gjennom årene. I år ble dette for første gang gjennomført i egen hall.

Alf Birger Rostad hadde ansvaret for samlinga med humanistiske konfirmanter.

Alf Birger Rostad hadde ansvaret for samlinga med humanistiske konfirmanter.

Alf Birger Rostad, leder i Levanger Judoklubb, hadde igjen ansvaret for det som har blitt en årlig seanse for de humanistiske konfirmantene i Levanger. Til hjelp hadde han med seg fem ungdommer som også fungerer som trenerassistenter i klubben: Lavrans, Tobias, Marcus, Thomas og Sander.

Det var noe over 50 ungdommer fra Levanger som ble fordelt i to grupper. Den første gruppen startet kl 1100 og den andre gruppen kl 1400.

Den metodiske tilnærmingen er å bruke Judo som en fysisk så vel som en mental tilnærming til etiske og moralske dilemmaer. I motsetning til eksempler presentert som skriftlige case, eller hendelser som ikke er opplevde og der instruktør eventuelt må produsere fiktive eksempler vil dette skape avstand. Det er viktig at instruktøren har egne erfaringer, observasjoner og empiri å bruke i framstillingen for at opplevelsen skal bli ekte og troverdig.

Utprøving av judoteknikker.

Utprøving av judoteknikker.

Eksempler må hentes fra hverdagslivet, og settes inn i et perspektiv som omhandler respekt for andre menneskers helse, og rett til å sette grenser for egen involvering og utøvelse. Samtidig har klubben et credo om at man må lære å forholde seg til fysisk smerte. Gjennom å flytte grenser for hva som er fysisk smerte skjer det en mental utvikling som kan være nyttig å høste av når man opplever livssmerten man uvilkårlig vil møte. Derfor er det viktig å inngå nødvendig commitment med konfirmantene, men også i forhold til foreldrene deres om at vår sekvens innbefatter en porsjon smerte. Lovnaden fra Alf Birger til både konfirmanter og foreldre var at dette skulle skje uten at de ble skadet.

Et stort poeng i sammenhengen er at det skal utvikles en forståelse i gruppen for å forstå viktigheten av å være fokusert og agere når det er påkrevd. Å motta en beskjed og omsette denne i handling vil i noen tilfelle være forskjellen på å unngå skade. Enten det gjelder materielle skader, eller egen skade eller andres. Satt på ytterkantene i en dimensjonsbetraktning kan det handle om liv eller død. Da er det viktig lærdom at man må utvikle bevissthet i forhold til egen atferd og attityde og ha en nødvendig fysisk og mental beredskap og verktøy for å kunne agere hensiktsmessig i situasjonen.

Det er svært hyggelig når foreldre etter disse treffene kommer med direkte og positiv tilbakemelding. En mor som fortalte at hun var lærer og jobbet med samme aldersgruppe, brukte ordet imponerende om hvordan ungdommene ble organisert, den positive stemningen som utviklet seg mellom instruktøren og gruppen, at oppmerksomheten deres ble fanget, at de fulgte med, var lydhøre og ikke minst at det var minimalt med støy. En annen mor og lærer syntes de fysiske øvelsene for interaksjon, samarbeid og sosialisering var spennende. Hun også ga uttrykk for at det var imponerende at ungdommene var så fokusert og ”disiplinert”.

Foreldrene følger med sine håpefulle.

Foreldrene følger med sine håpefulle.

Den første moren avsluttet med å si at dette har du sikkert hørt før. Ja, dette har vi hørt før. Samtidig er det like hyggelig hver gang vi får slike positive tilbakemeldinger.  Det er lett å få øye på den som nødvendigvis har ansvaret for kommunikasjonen. Når vi bruker Judoens elementer som base for vår tilnærming er det en hel klubb som står bak. På matta er det viktig med assistenter som bidrar. De som gjordet det denne gangen var i alderen 13-15 år. Dette er en genuin utfordring og erfaring for de unge trenerassistentene på flere plan. Vi serverte også kaffe og dette ble godt mottatt av foreldrene.

De lokalt ansvarlige for Humanistisk konfirmasjon spanderte pizza på Judoklubbens folk. Klubben kjøpte landganger. Sånn sett ble det dobbel servering. For de unge assistenttrenerne var dette uproblematisk. De fortærte en delvis to landganger og i tillegg pizza. Det er det minste man  må ha når man har gjort en god jobb.