Alf Birger Rostad
Første del av trener 1-kurset, i EiendomsMegler 1-hallen i Levanger, skal gjennomføres 14. februar. For å være kvalifisert og forberedt er det nå blitt obligatorisk å gjennomføre Forkurset til trener-1. Kurset består av 5 økter, hver på 2 timer som innbefatter gjennomgang av teknikker i tachi waza og ne waza. Opplegget består av basale prinsipper og ferdigheter i Judo. Mer spesifikt omfatter innholdet i Tachi waza-delen: grunnstillinger, grunnbevegelser, tai sabaki (innganger), ukemi og første og andre gruppe i Go kyo. I ne waza er grunnleggende bevegelser og holdegrepssirkelen inkludert.
Deltakerne på kurset var i alderen 16 til nesten 50 år og med en Judoerfaring fra tre til omtrent det tidoble antall år. Flere av deltakerne hadde derfor mye kompetanse som hadde blitt utviklet med kamp som fokus og med tilsvarende kampteknikker som teknisk tilnærming. Dagens etablerte fokus på Go kyo- som metodisk struktur og Kodokan-utøvelse som teknisk tilnærming skal garantere for Judoens kvalitet.
Dette i noe motsetning til Busen (Budo Senmon Gakko) Judo der filosofien er at teknikkene skal være fri. De fleste er kjent med at Jigoro Kano, grunnleggeren av Judo og av Kodokan, organisasjonen som ble startet for internasjonal utbredelse av Judo. Det som er mindre kjent er at det så sent som på midten av 1900-tallet var to store Kampidrettsorganisasjoner i Japan der de trente Judo og tildelte judograder. Den ene var Kanos Kodokan Judo og den andre var Butokukai. Hovedeksponenten for Busen Judo ble Kenshiro Abbe. Han var en svært dyktig utøver og trener, men omstridt på mange måter. Etter kritikk om at Kodokan ga bort høye dangrader av politiske grunner, til personer som ikke hadde ”slitt judogien”, brøt han med Kodokan. Senere havnet han i England. Abbe døde i Japan i 1985, han var da 80 år. Vi kjenner historien om at det var Kodokan Judo som vant fram internasjonalt og som i dag er en Olympisk idrett.
At NJF satser på kvalitetssikring innebærer at det er klubbenes trenere som skal innarbeide og etablere kunnskap og kompetanse i Kodokan Judo. Andrelinjen i systemet er klubbens graderings-sensorer som skal måle utøvernes tekniske standard gjennom graderingene. Ansvarlige ledere og nysgjerrige Judokas har et iboende ønske om økt forståelse for de grunnleggende prinsippene og ferdighetene. Dette fordi de ønsker å kvalifisere seg som trenere og heve det tekniske nivået på ungdommene i egen klubb.
De som deltok på forkurset var Judokas i nevnte kategori. De var nysgjerrige deltakere som justerte egne utførelser, men som også var spørrende og undrende i sin tilnærming. Det er i et slikt klima det genereres refleksjoner og innsikt. En av deltakerne uttalte at det som ble kommunisert disse to dagene skulle vært nedfelt i bokform. Følgende melding kom som SMS fra en av de andre samme kveld: ”Bra Judohelg Alf, du lærer bort judo på en unik måte! Synd jeg ikke bor på Levanger”.
Det er særlig moro når unge mennesker på eget initiativ gir uttrykk for at de har lært noe. At voksne mennesker som har vært konkurranseutøvere og trent Judo i en mannsalder også synes de lærer noe, blir til en metalæring for gruppen og instruktøren. Metalæring er læring om læringa og bygger på en forståelse om at kunnskap vanskelig lar seg overføre, men at den må utvikles av den som skal lære. Når gruppemedlemmene uttrykker at de har lært noe nytt, er det grunnlag for å tro at vi, i fellesskap, har oppnådd kursets målsetting.
Levanger Judoklubb og BJJ 