Av Alf Birger Rostad
Sandefjord Judoklubb ble etablert i 1974 og lørdag 23. august var det duket til 40-års jubileumsfest i Øvre Myra selskapslokaler. I idylliske omgivelser og sentrumsnær beliggenhet ligger den tidligere husmannsplassen Øvre Myra.
Husmannsplassen består av et våningshus fra omkring 1770 og en driftsbygning fra 1800-tallet. Selskapslokalet var den gamle låven som både er møtelokale, og som leies ut til foreninger og til ulike arrangementer. I denne kulturbygningen var det jubileumsfesten skulle gå av stabelen. Uttrykket innebærer at det er en stabel som er et oppbygd underlag under båter mens de bygges. Når båten var ferdig og klar gikk den så av stabelen. I sjøfarts- og fangstbyen Sandefjord passer derfor uttrykket bedre enn i de fleste andre sammenhenger.
Med gjester fra Fyn i Danmark i sør til Levanger i nord ble det trangt om plassen under bordserveringen. Begrepet stinn brakke ble sannferdig denne kvelden. Ja, så trangt ble det at da Morten fra Larvik skulle holde sin tale falt stolen ut døren, som var åpnet for lufting bak ham, og ned avsatsen til bakhagen. Han kom for øvrig ikke til skade og framførte en positiv og hyggelig personlig hilsen til Svein og Sandefjord Judoklubb. Som oppsummering er konklusjonen at alle talerne hadde en positiv opplevelse av treningene sammen med Svein og at judotreningene i klubben hadde vært en sentral del i livet deres.
Svein hadde i utgangspunktet et begrenset antall talere på listen. Denne listen ble imidlertid raskt utvidet etter hvert som jubileumsdeltakerne spontant meldte seg. Så med ett inneholdt listen mange talere og da var det bra at festen startet tidlig på ettermiddagen. Majoriteten av festlyden var voksne og til dels godt voksne. En far med tysk opprinnelse holdt en tale som var en honnør til Svein og til klubben for den integrerende effekt den hadde for hans datter og familien da de kom som innvandrere til Sandefjord.
En av utøverne, som var med fra starten i 1974, fortalte om sommertreninger på stranda, i mangel av tilgjengelige treningslokaler i feriemånedene. Da var det løping til og fra stranda tre dager i uka sommeren gjennom. I min tale viste jeg til en parallell fra Levanger, med trening på gressplen om sommeren. Og at grønske på judodrakten var et adelsmerke når treningen startet opp igjen på høsten. Denne taleren og andre fortalte om den påvirkning Judo hadde hatt for dem ikke bare som en oppvekstfaktor, men også som et dannelseselement. Og var tydelig på at hadde det ikke vært for Judoklubben hadde han absolutt ikke vært der han var i dag. En dannelse og holdning som har vært med dem gjennom hele voksenlivet, selv om Judokarrieren for lengst var avsluttet.
I talen var jeg opptatt av å formidle at ingen utøver skaper seg selv, og det er heller ingen trener, eller leder som har suksess uten at det skjer sammen med andre. Og at det er viktig med kontinuitetsbærere, kulturbærere og dedikerte ildsjeler som må arbeide tilnærmet livslangt for at det skal utvikles kronprinsesser og kronprinser for å føre Judoidretten videre. Det er et arbeid i evighetens perspektiv.
Jeg formidlet klubbstyret i Levanger sine gratulasjoner og overrakte Sandefjord Judoklubb de tre gavene.
- Den første var Levanger Judoklubbs T-skjorte med teksten:
- Æ blør, sveitte, leve, ånde Judo Sandefjord.
- Vår undertekst Levanger var selvfølgelig erstattet med Sandefjord.
- Den andre gaven var to folier (1x1m) påtrykt Levanger Judoklubbs Kuzushi-sirkel.
- Også her var Sandefjord Judoklubbs logo satt inn.
- Den siste gaven var en vase med Sandefjords logo og teksten «40 års-jubileum» på den ene siden og Levanger Judoklubbs logo på den andre siden med teksten «Jubileumshilsen 2014».
Alf Birgers tale til Sandefjord Judoklubb 40 år
Levanger Judoklubb og BJJ 