Av Alf Birger Rostad
Noah har nettopp begynt på judo og går i SFO på skolen som ligger i umiddelbar nærhet av EiendomsMegler1-hallen, Judohallen. På mandagstreningen spurte han spent om det var tilfelle at Judoklubben skulle komme på SFOen.
Han hadde fått med seg det vesentlige. Nemlig at det skulle være judo for åtteåringene i SFO. Men aktiviteten skulle foregå i Judoklubbens egen hall onsdag 14. oktober kl. 1400.

Og med ett var de der, 14 åtteåringer, tretten gutter og en jente, full av energi, spørsmål og vitebegjær. Men også og med et absolutt behov for justering. Unger og særlig gutter har en kompetanse om kampformer som de henter fra diverse filmer og spill. Disse framstillingene spiller på tabloide og fordreide ideer om hva kamp er. Dette mikses med forestillingen om at disse formatene tilhører en hvilken som helst kampidrett. Derfor har de aller fleste konstruert sin egen kampform.

At unger har så sterke forestillinger handler hovedsakelig om de tekniske elementene. Det dreier seg nesten utelukkende om at kamp handler om å innta diverse posørposisjoner med hopp, slag og spark. Dette er utgangspunktet for deres læring. Deres forestilling om kamp må gis et nytt innhold som regulerer atferden på en konstruktiv og positiv måte.
Disse fjorten energibuntene har absolutt ikke landet, men de hadde en vesentlig styrke. De stilte spørsmål, og de forsøkte teknikker samt å oppfylle og tilfredsstille i forhold til det som ble instruert. Som alle er klar over er det ikke sånn at man klarer perfekte gjennomføringer første gang. Det kreves repetering og gjentakelser. Enten det er Judo eller andre elementer som skal læres, og gjelder i like stor grad skolefag. SFO-lærerne og assistentene prøvde seg også og fikk en opplevelse av hva elevene måtte utføre.