Kategori: Nyhet

Den 11. juli fyller Alf Birger Rostad 70 år. Det er lett å huske om Alf har rund-dag, for hvis Levanger Judoklubb hadde jubileum året før, så følger Alf året etter. Alf var nemlig bare 19 år da han i 1972 var med å starte LJK. Den gang som kasserer.

Men judo hadde han holdt på med før han sammen med Olaf Kristian Eklo(klubbens første leder), startet LJK. Mange har nok hørt om ju-jutsu boka fra Amerika han fikk tak på som niåring. To år senere, i 64, var judo for første gang med i et OL. 60-tallet bragte også med seg et kobbel av gode samurai og kung fu filmer. Alt dette var sikkert med å starte en lidenskap for kampsport hos Alf, en lidenskap som aldri har slutta virker det som. Bruce Lee og Akira Kurosawa inspirerte uten tvil meg også som 9-åring, men til sammenligning med 1962, så fantes det i 1985 en meget velfungerende judoklubb som trente på byskolen. Veldig mye takket være Alf.

På den tida hadde ikke Alf en gang svart belte. Det er vanskelig å forestille seg egentlig, men sånn var det. Det skulle ta 4 år, og 1989 før Alf kunne titulere seg, Alf Birger Rostad, 1. dan. Alf var med andre ord hele 36 år før han fikk svart belte. Senere har han gradert seg teknisk til 2., 3., og 4. dan. Honorært til 5. i 2012, og senest i 2017 honorært 6. dan. Graderinger er noe som har fulgt Alf jevnt og trutt, og han har da også utrolig mye kunnskap der. Han har ikke bare gradert snørrunger, som meg, i nesten 50 år, men også dan-graderinger. Han har vært leder i Dan-kommisjonen 7 år, og sittet i teknisk komite og honorær komite i tilsammen over 10 år. Holdt dan-graderingstreninger og uttallige trenerkurs. Det er komiteer og kurs som krever utrolig mye forståelse og engasjement for judo. Jeg ser ikke for meg at jeg passer inn i kriteriene for noen av de komiteene, men skal vi gå etter Alf sin kalender så er 47 år veldig ungt, så her er det bare å se fremover.

Jeg husker jeg en gang spurte Alf om han ikke skulle delta på neste Trøndersk Mesterskap. Det må sikkert ha vært rundt 89, da han fikk svart belte. For meg virka han som et leksikon som kunne alle teknikkene, med navn og det hele. Til og med varianter, eller kuzure, hadde han også på stell. Det måtte da være den enkleste sak i verden å valse gjennom alle vektklassene, hvis du satt med slik kunnskap. Jeg husker ikke hva jeg fikk til svar, men jeg tror det var noe i gata som “jeg skal vurdere det”. Han må nok ha humra litt av spørsmålet likevel. Ikke fordi at Alf ikke trente randori og shihai lengre, det gjorde han til gangs, men innen den tid hadde lidenskapen som trener og dommer fått mest fokus. Og han nærmet seg tross alt 40 år også. 

Noen år etter dette, når jeg selv begynte å trene på senior/junior-partiet, skulle også Alf bli ganske kraftig skada på ei judo-trening. Hvis minnet mitt stemmer, så var det uchi-mata på timeplanen, og vi var ikke langt ut i treninga før det smalt til. Alf ble såpass skada at han måtte hentes av ambulanse. Eller kanskje ble han kjørt av Snorre. Slikt husker jeg ikke lengre, men treninga måtte for all del fortsette i alle fall. Alf ville ikke at en bagatell som dette skulle ødelegge. Sikkert er det at det i alle fall har gått verre med kroppen til Alf, og sist har knærne har sagt at nok er nok. Han har allerede ett kunstig kne, og det andre er til tider så smertefullt at det må til krykker for å krysse stua for å hente seg en brus. Det er veldig trist for oss, og den enda yngre generasjon. For selv om de aldri fikk en skikkelig randori med Alf, så er det få, om noen, jeg synes har riktigere teknisk fremvisning av klassisk teknisk judo. Hans måte å bryte ned bestanddelene av en teknikk er fremragende.

For de utenfor klubben, så er det kanskje dommer de assosierer Alf mest med. Og det er jo veldig forståelig. Helt siden tidlig 80-tallet har Alf vært dommer. Og i alle disse årene brukt rundt 20 dager i året på dømming. Og utdanning av et utrolig antall dommere også. Levanger judoklubb har alltid vært heldig slik, godt skodd med egne dommere. Mange av bærebjelkene i klubben er dommere. Mange NM har det blitt, og til og med utenlands på 90-tallet. Leder av dommerkomiteen i flere år også. Han har regelrett vært en bauta som dommer i Norge. Noe som i 50-års jubileumet til Norges Judoforbund ble markert med å gi Alf honorær Continental IJF-B lisens. På samme jubileum fikk Alf tildelt 6. dan også.

Nå er Alf aktuell med nok en sommerskole for barn. Det er en formidabel jobb, hvor 100 barn skal aktiviseres 5 dager fra 0900 til 1500 hver dag. Det krever selvsagt mye innsats selve uka, men også veldig mye planlegging i forkant. Noe nesten bare 50 år med erfaring fra ledelse i judo er i stand til å gjennomføre. Alf og Snorre har i så mange år nå utfylt hverandre på en fortreffelig måte. Det er en fryd å være med og lære av disse to. Og jeg får ikke inntrykk at jeg er ved veis ende av læretida mi. Selv som pensjonist ser ikke Alf ut til å trappe ned, sommerskolen er bare en av mange, mange jern han har i judo-ilden. Du har gjennom din over 50 års innsats i judoen satt en standard, som er nesten umulig å kopiere. Tusen takk for alt jeg lærer av deg!

PS! Les også om Alf 60 år, og 50 år.